Norge under 1.Verdenskrig

Problemstilling: Er det mulig for ett land å holde seg helt nøytrale under en krig?

Norge i årene før krigen

Selv om Norge hadde vært selvstendig siden 1905, hadde de ikke ført noen skikkelig utenrikspolitikk. Norge ville styre med seg selv først, for å sikre sin egen selvstendighet. Derfor holdt de seg utenfor utenrikspolitikken for å unngå vanskelighetene det kunne føre til. Nordsjøtraktaten er for eksempel en ting de norske valgte å holde seg unna. Nordsjøtraktaten var egentlig innenfor Norges interesse, men det viste seg at involvering i denne traktaten kunne trekke Norge inn i storpolitikken, derfor var ikke dette lenger aktuelt.
Det begynte å bre seg uro om Norge klarte å holde på nøytraliteten dersom det brøt ut krig. Norge var et land som var svært avhengig av tilførsel av varer fra utlandet. Varer som kull og korn var nødvendige for landet og dersom det brøt ut krig kunne disse varene “ryke”. Det norske militæret gjorde det derfor klart at det norske forsvaret måtte rustes opp. Stortinget hjalp også til, og finansierte blant annet kjøp av to nye panserskip. Verneplikten ble også utvidet fra et halvt til et år, våren 1914.

Krigen bryter ut

Selv om den østeriske tronfølgeren ble myrdet 28. Juli 1914, begynte ikke frykten å spre seg i Norge før den Østerisk-Ungarske krigserklæringen til Serbia kom 28 Juli 1914. Grunnet krigserklæringen ble det mye uro på den norske børsen. Kornprisene skjøt også i været. Store menneskemengder vekslet inn penger i gull utenfor Norges bank og folk hamstret mat og andre varer i butikken. Frykten spredde seg i Norge!

Norge nøytrale?

I utgangspunktet var det slik at Norge skulle holde seg nøytrale . I samarbeid med Sverige og Danmark ville de holde seg litt i bakhånd. Men var dette så lett? De var skråsikre og det var ingen tvil om at nøytralitet var det eneste rette. Men går det ann å gjemme seg for en krig for et land som er avhengig av varer fra andre land? Det reiste seg spørsmål blant befolkningen om dette var det rette, noen ville bli med i krigen, mens andre ville holde seg langt unna.
Norge og Sverige ble enige om en norsk-svensk nøytralitets erklæring anført av den svenske ambassadøren Fredrik Ramel. Dette skjedde 8. August 1914. Etter hvert ble også Danmark med på laget og dette er bakgrunnen for det historiske trekonge møte i Malmø i desember 1914. I løpet av krigen ble det holdt flere møter mellom de tre landenes konger og deres utenriksministere.
Det virket som at Norge gjorde sitt for å holde seg nøytrale, i samarbeid med Sverige og Danmark. Men hvordan ville det bli da krigføringen startet for alvor? En nøytralitetserklæring er kanskje noe som kunne redde både Norge, Sverige og Danmark. Skandinavia hadde bestemt seg, de ville ikke delta i denne krigen.

Norges forhold til de krigførende maktene

Som ventet ble det vanskeligere for Norge å holde seg helt nøytrale etter hvert som krigen ballet seg på. Norge var nemlig avhengige av både handel med stormaktene Tyskland og Storbritannia, men hvordan skulle dette gå da disse to stormaktene var mot hverandre. De to landene ville handle med Norge, men samtidig prøvde de å hindre at motparten handlet med Norge. Begge landene gjorde sine grep for å hindre handel med Norge og motparten. Tyskland på sin side sperret Nordsjøen, mens Storbritannia innførte blokade av Tyskland. Men hvilke varer kunne Norge med sine skip fritt handle på havene?
Storbritannia var kongen på havet. De hadde en bred definisjon av hva som ble sett på som smugling. Dette reagerte ikke bare Norge på, men også flere andre nøytrale land. Denne blokaden gjorde at det i utgangspunktet nøytrale Norge ble avhengig av vestkantlandene for å skaffe de varene de trengte. Men dette fikk de ikke gratis. Norge måtte gå med på en mengde avtaler som sa at de ikke kunne selge varer til Tyskland. Alle disse uoffisielle avtalene kalles bransjeavtalene. Avtalene gav Norge de varene de trengte, men skadet på en annen side forholdet til Tyskland.

Fiskepolitikken til Norge

Norge levde stort på fiske på denne tiden. Siden vestmaktenes blokade av Tyskland førte til matmangel i landet, ønsket de å kjøpe fisk fra Norge. I de første krigsårene gjorde de nettopp dette. Storbritannia ville ikke motparten noe godt, og truet Norge med å stanse tilførselen av kull og olje dersom fiskehandelen fortsatte. Norge var derfor nødt til å gå på med dette, siden kull og olje var en nødvendighet for Norge.
Norge gikk derfor med på å la britene kjøpe fisken istedenfor tyskerne. I lengden fant britene ut at de ikke ville kjøpe fisk de ikke trengte. Britene krevde heller at den norske regjeringen skulle innføre et eksportforbud at fisk, dette var en hemmelig avtale tyskerne ikke visste om. Til gjengjeld skulle britene kjøpe all fiskeproduksjon til faste priser. Avtalen lakk etter hvert ut og vakte stor oppsikt i Tyskland.

Kullforbud og kobbereksport

Tyskland ønsket ikke bare fisk fra Norge. De ønsket også å kjøpe norsk svolelkis og kobberkis. Dette trengte de nemlig til ammunisjonsfabrikkene sine. Til gjengjeld var Norge helt avhengige av raffinert kobber , men markedet for dette var under kontroll av Storbritannia . Norge måtte derfor gå med på en kobberavtalen, den såkalte “rio tinto “ avtalen i oktober 1916. Norge innførte eksportforbud for kobberkis og svovelkis. For å dekke det behovet Norge hadde for kobber måtte man selge norsk kobberkis gjennom det britisk-spanske selskapet “rio-tinto”. Avtalen var i strid med tidligere avtaler Norge hadde inngått med Tyskland og dette skapte en rekke diplomatiske problemer.

Storbritannia innførte et forbud av eksport av kull til Norge i januar 1917, dette førte til vanskeligheter i Norge grunnet deres avhengighet av varen. Det så ut som forholdet til Tyskland skulle forholde seg, men Norge lyktes i å inngå en handelsavtale med Tyskland januar 1917. Norge ga samtidig etter for Storbritannias krav, og dermed ble kullforbudet opphevet 17 februar 1917.

Konklusjon:

Jeg trodde kanskje at det var mulig for ett land å holde seg helt nøytrale i en krig, dersom de virkelig gikk inn for det. Dette gjorde jo egentlig Norge, sammen med de andre skandinaviske landene danmark og sverige. Men etter hvert som krigen utløp seg fant Norge ut at dette ikke var så lett allikevel, fordi Norge trengte trengte kull og kobber mens britene og tyskerne trengte fisk, det nøytrale Norge ble etter hvert drevet inn i handel med stormaktene. Dette har nok også vært problemet for andre nøytrale land, fordi man er ekstremt avhengig av varer fra andre land som man ikke har direkte til gang til selv.

Jeg konkluderer derfor med at det er så godt som umulig for ett land å holde seg helt nøytrale under en krig, pga. av etterspørsel og trangen til varer fra andre land.

Nyromantikken
Tiden rundt 1890 kalles nyromantikken, da oppsto det en ny sjanger i litteraturhistorien.
Forfatterne i denne perioden skildret "det ubevisste sjeleliv" og "det indre mennesket".
Nyromantikken kom først og fremst som en reaksjon av gamle ideer og tanker fra realismen, for man finner mange likhetstrekk i disse to epokene. selv om nyromantikerne tenkte annerledes og hadde andre meninger om de samme sakene.

Folk mente mennesket ble for fremmedgjort av industrilaseringen som vokste frem. Forfatterne var ikke lenger opptatt av samfunn og typer, men individer og særtilfeller. De ville derfor tilbake til det mer naturlige slik som sjelelivet og mennesket.
Nyromantikerne likte ikke den moderne utviklingen i samfunnet. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke føler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot.

Kjennetegn på denne perioden

- Dikterne vender seg i noen grad bort fra parolen om å «sette problemer under debatt»

-Noe mindre interesse for å forklare 'alt' ut fra arv og miljø

- Fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikk, nasjonalromantikk og «middelalder». Derav forestillingen om en ny romantikk

-Lyrikken blomstrer, også i prosastilen. Romanen og dramaet lever videre, men preges av det man gjerne kaller 'tidsånden'

-Merkbar inspirasjon fra eventyr, sagn, folkevise, folketro og det Moltke Moe kalte 'mytisk tenkesett'

- Omgivelser, f.eks. natur- og gatebilder, oppfattes i utstrakt grad sinnbilledlig

- Diktningen/litteraturen blir (til dels) mer subjetivistisk, dreier seg om jegets følelsesliv

- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander og diverse former for oppløsning like til personlighetsspaltning

- Beskrivelse av natur og naturopplevelser, naturen og mennesket blir ett

1. Verdenskrig

Hvilken posisjon hadde Norge under krigen ?

Kilder til nå: Historie vg3 cappelen

Tøm Teksten s.80

1.
1830-årene ble kalt språkprogrammenes, ideolgioenes og ideenes tid, siden dette var tiden da nordmennene diskuterte grunnlaget for det norske skriftspråket.
1840-årene ble kalt dokumentasjonenes tid ettersom det var på denne tiden man gjorde prøver av språket for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
1850-årene bli kalt iverksettingens til siden det var da ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i live.

2.
Grunnen til at det skjedde en del nasjonbyggende arbeid på 1800-tallet var fordi normennene på denne tiden hadde et stort behov for å markere friheten sin, etter det som skjedde i 1814. Under denne bygningsperioden ble det også samlet inn en del nasjonale kulturminner som; eventyr, folkeviser og folkemusikk.

3.
Arbeidet med det norske skriftspråket var et nasjonsbyggende arbeid ettersom språket var viktig for den nasjonale indentiteten. Bare det å ha et eget språk, men man på denne tiden at ville være en av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.

4.
Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.

5.
Vi kan si at Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende, fordi de ønsket at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og tilegne seg kunnskap.

6.
Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham, som selvfølgelig gjorde jobben litt lettere.

7.
Det var viktig for Aasen å få en norsk gramatikk og en norsk ordbok ettersom han ville ha et eget norsk språk.

8.
Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge", inneholde et forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut.

9.
vi kaller Knudsens arbeis for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet sitt for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske utrykk og norske ord skulle bli tatt inn i det danske språket, og ved at disse ordene skulle få norsk skrivemåte.

11.
Både Aasen og Knudsen kalles purister fordi de fokuserte på de hjemlige språktrekkene, og de låndte minst mulig fra andre språk.

12.
Stockholm møte i 1869 gikk i store deler ut på diskusjonen om det ortografiske forholdet. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.

13.
Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante, var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en "tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen".

14.
Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offisielle skriftspråk.

Rødt

De beskriver seg i prinsipprogrammet som en tilhengere av “demokratisk sosialisme”, noe som vil kreve et brudd på kapitalismen gjennom en revolusjon. For å få til denne revolusjonen må arbeider klassen gjøre staten til sitt redskap for å få til systemendringer, det vill også kunne skje under en grunnleggende krise i kapitalismen.

Rødt arbeider for et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum. Rødt mener at kapitalismen kun er en bestemt epoke i menneskets historie, de mener at kapitalismen som system har blitt en trussel mot menneske og natur. De er for sosialismen et samfunn der arbeiderklassen, flertallet av folket, sjøl overtar styringa av samfunnet ut i fra sine interesser.

Repetisjonsspørsmål 15-27

(s 50-59)

15.Hva var folketallet i Norge i år 1800?
- 900 000

16.Hva var folketallet i Norge i år 1900
- 1,7 millioner

17.Hvem var kvenene?
- Det var de finske innvandrerne som innvandret til Norge ble kalt kvener

18.Hva gikk Homestead Act ut på?
- Menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 må jord nesten gratis.

19.Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
- Norge kunne fritt frakte varer til britiske havner.

20. Hvor bygde gründerne de første tekstilfabrikkene i Norge?
- Langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen

21. Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
- Over en fjerdedel av befolkningen jobbet i industrien
22. Hva var konsesjonsloven?
- Konsesjonsloven krevde at norske fosser og dammer skulle bli statens etter 60-80 år.

23. Hva betyr uttrykket det store hamskiftet
- For de bygdene sto frem på en ny måte, de hadde ham( skinn og pels)

24. Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
- Bøndene fikk større, sammenhengende jordstykker som var lettere å bearbeide, det gjorde det enklere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.

25. Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?
- Fordi det var en revolusjonerende oppfinnelse, og kunne gjøre jobben raskere enn mange menn.

26. Hva var en husmann?
- En husmann fikk leie et lite stykke av jorda på en gård. Der kunne de dyrke litt korn og grønnsaker.

27. Hva var årsaken til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800 tallet?
- Fordi det var befolkningsvekst i europa og de trengte rimelig med mat, dette førte til at fisketransporten fra Norge mangedoblet seg på kort tid.

Karen

1.Det finnes tre parallellhistorier i novella – hvilke tre er disse? Presenter innholdet i de tre historiene.
-Karen og postføreren, reven og haren, og vinden

2.Hvordan er de tre historiene bundet sammen?
- De tre historiene handler begge om jakten på noe

3. Hvor er novellas klimaks/høydepunkt?
- klimakset er når postføreren kommer in på kroa og alle ser på han med store øyne

4.Hvordan vil du begrunne at ”Karen” er en realistisk novelle med hensyn til:
tendens
synsvinkel
personbeskrivelse
miljøskildring

-Tendensen er om det er mulig for en tjeneste pike å forelske seg.

Synsvinkelen er vinklet mot karen og det hun opplever i kroa.

De to som er best skildret er Karen som er en ung vakker pike, som virker distansert og litt alene, og postføreren som er en storslått og kjekk kar i kappe.

Miljøskildringene beskriver kroen som et lite sted litt utenfor sivilisasjonen med mye lyng og landskap rundt.