Tøm Teksten s.80
1.
1830-årene ble kalt språkprogrammenes, ideolgioenes og ideenes tid, siden dette var tiden da nordmennene diskuterte grunnlaget for det norske skriftspråket.
1840-årene ble kalt dokumentasjonenes tid ettersom det var på denne tiden man gjorde prøver av språket for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
1850-årene bli kalt iverksettingens til siden det var da ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i live.
2.
Grunnen til at det skjedde en del nasjonbyggende arbeid på 1800-tallet var fordi normennene på denne tiden hadde et stort behov for å markere friheten sin, etter det som skjedde i 1814. Under denne bygningsperioden ble det også samlet inn en del nasjonale kulturminner som; eventyr, folkeviser og folkemusikk.
3.
Arbeidet med det norske skriftspråket var et nasjonsbyggende arbeid ettersom språket var viktig for den nasjonale indentiteten. Bare det å ha et eget språk, men man på denne tiden at ville være en av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4.
Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5.
Vi kan si at Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende, fordi de ønsket at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og tilegne seg kunnskap.
6.
Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham, som selvfølgelig gjorde jobben litt lettere.
7.
Det var viktig for Aasen å få en norsk gramatikk og en norsk ordbok ettersom han ville ha et eget norsk språk.
8.
Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge", inneholde et forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut.
9.
vi kaller Knudsens arbeis for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet sitt for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske utrykk og norske ord skulle bli tatt inn i det danske språket, og ved at disse ordene skulle få norsk skrivemåte.
11.
Både Aasen og Knudsen kalles purister fordi de fokuserte på de hjemlige språktrekkene, og de låndte minst mulig fra andre språk.
12.
Stockholm møte i 1869 gikk i store deler ut på diskusjonen om det ortografiske forholdet. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13.
Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante, var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en "tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen".
14.
Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offisielle skriftspråk.
1.
1830-årene ble kalt språkprogrammenes, ideolgioenes og ideenes tid, siden dette var tiden da nordmennene diskuterte grunnlaget for det norske skriftspråket.
1840-årene ble kalt dokumentasjonenes tid ettersom det var på denne tiden man gjorde prøver av språket for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
1850-årene bli kalt iverksettingens til siden det var da ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i live.
2.
Grunnen til at det skjedde en del nasjonbyggende arbeid på 1800-tallet var fordi normennene på denne tiden hadde et stort behov for å markere friheten sin, etter det som skjedde i 1814. Under denne bygningsperioden ble det også samlet inn en del nasjonale kulturminner som; eventyr, folkeviser og folkemusikk.
3.
Arbeidet med det norske skriftspråket var et nasjonsbyggende arbeid ettersom språket var viktig for den nasjonale indentiteten. Bare det å ha et eget språk, men man på denne tiden at ville være en av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4.
Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5.
Vi kan si at Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende, fordi de ønsket at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og tilegne seg kunnskap.
6.
Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham, som selvfølgelig gjorde jobben litt lettere.
7.
Det var viktig for Aasen å få en norsk gramatikk og en norsk ordbok ettersom han ville ha et eget norsk språk.
8.
Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge", inneholde et forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut.
9.
vi kaller Knudsens arbeis for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet sitt for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske utrykk og norske ord skulle bli tatt inn i det danske språket, og ved at disse ordene skulle få norsk skrivemåte.
11.
Både Aasen og Knudsen kalles purister fordi de fokuserte på de hjemlige språktrekkene, og de låndte minst mulig fra andre språk.
12.
Stockholm møte i 1869 gikk i store deler ut på diskusjonen om det ortografiske forholdet. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13.
Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante, var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en "tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen".
14.
Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offisielle skriftspråk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar