Norge under 1.Verdenskrig

Problemstilling: Er det mulig for ett land å holde seg helt nøytrale under en krig?

Norge i årene før krigen

Selv om Norge hadde vært selvstendig siden 1905, hadde de ikke ført noen skikkelig utenrikspolitikk. Norge ville styre med seg selv først, for å sikre sin egen selvstendighet. Derfor holdt de seg utenfor utenrikspolitikken for å unngå vanskelighetene det kunne føre til. Nordsjøtraktaten er for eksempel en ting de norske valgte å holde seg unna. Nordsjøtraktaten var egentlig innenfor Norges interesse, men det viste seg at involvering i denne traktaten kunne trekke Norge inn i storpolitikken, derfor var ikke dette lenger aktuelt.
Det begynte å bre seg uro om Norge klarte å holde på nøytraliteten dersom det brøt ut krig. Norge var et land som var svært avhengig av tilførsel av varer fra utlandet. Varer som kull og korn var nødvendige for landet og dersom det brøt ut krig kunne disse varene “ryke”. Det norske militæret gjorde det derfor klart at det norske forsvaret måtte rustes opp. Stortinget hjalp også til, og finansierte blant annet kjøp av to nye panserskip. Verneplikten ble også utvidet fra et halvt til et år, våren 1914.

Krigen bryter ut

Selv om den østeriske tronfølgeren ble myrdet 28. Juli 1914, begynte ikke frykten å spre seg i Norge før den Østerisk-Ungarske krigserklæringen til Serbia kom 28 Juli 1914. Grunnet krigserklæringen ble det mye uro på den norske børsen. Kornprisene skjøt også i været. Store menneskemengder vekslet inn penger i gull utenfor Norges bank og folk hamstret mat og andre varer i butikken. Frykten spredde seg i Norge!

Norge nøytrale?

I utgangspunktet var det slik at Norge skulle holde seg nøytrale . I samarbeid med Sverige og Danmark ville de holde seg litt i bakhånd. Men var dette så lett? De var skråsikre og det var ingen tvil om at nøytralitet var det eneste rette. Men går det ann å gjemme seg for en krig for et land som er avhengig av varer fra andre land? Det reiste seg spørsmål blant befolkningen om dette var det rette, noen ville bli med i krigen, mens andre ville holde seg langt unna.
Norge og Sverige ble enige om en norsk-svensk nøytralitets erklæring anført av den svenske ambassadøren Fredrik Ramel. Dette skjedde 8. August 1914. Etter hvert ble også Danmark med på laget og dette er bakgrunnen for det historiske trekonge møte i Malmø i desember 1914. I løpet av krigen ble det holdt flere møter mellom de tre landenes konger og deres utenriksministere.
Det virket som at Norge gjorde sitt for å holde seg nøytrale, i samarbeid med Sverige og Danmark. Men hvordan ville det bli da krigføringen startet for alvor? En nøytralitetserklæring er kanskje noe som kunne redde både Norge, Sverige og Danmark. Skandinavia hadde bestemt seg, de ville ikke delta i denne krigen.

Norges forhold til de krigførende maktene

Som ventet ble det vanskeligere for Norge å holde seg helt nøytrale etter hvert som krigen ballet seg på. Norge var nemlig avhengige av både handel med stormaktene Tyskland og Storbritannia, men hvordan skulle dette gå da disse to stormaktene var mot hverandre. De to landene ville handle med Norge, men samtidig prøvde de å hindre at motparten handlet med Norge. Begge landene gjorde sine grep for å hindre handel med Norge og motparten. Tyskland på sin side sperret Nordsjøen, mens Storbritannia innførte blokade av Tyskland. Men hvilke varer kunne Norge med sine skip fritt handle på havene?
Storbritannia var kongen på havet. De hadde en bred definisjon av hva som ble sett på som smugling. Dette reagerte ikke bare Norge på, men også flere andre nøytrale land. Denne blokaden gjorde at det i utgangspunktet nøytrale Norge ble avhengig av vestkantlandene for å skaffe de varene de trengte. Men dette fikk de ikke gratis. Norge måtte gå med på en mengde avtaler som sa at de ikke kunne selge varer til Tyskland. Alle disse uoffisielle avtalene kalles bransjeavtalene. Avtalene gav Norge de varene de trengte, men skadet på en annen side forholdet til Tyskland.

Fiskepolitikken til Norge

Norge levde stort på fiske på denne tiden. Siden vestmaktenes blokade av Tyskland førte til matmangel i landet, ønsket de å kjøpe fisk fra Norge. I de første krigsårene gjorde de nettopp dette. Storbritannia ville ikke motparten noe godt, og truet Norge med å stanse tilførselen av kull og olje dersom fiskehandelen fortsatte. Norge var derfor nødt til å gå på med dette, siden kull og olje var en nødvendighet for Norge.
Norge gikk derfor med på å la britene kjøpe fisken istedenfor tyskerne. I lengden fant britene ut at de ikke ville kjøpe fisk de ikke trengte. Britene krevde heller at den norske regjeringen skulle innføre et eksportforbud at fisk, dette var en hemmelig avtale tyskerne ikke visste om. Til gjengjeld skulle britene kjøpe all fiskeproduksjon til faste priser. Avtalen lakk etter hvert ut og vakte stor oppsikt i Tyskland.

Kullforbud og kobbereksport

Tyskland ønsket ikke bare fisk fra Norge. De ønsket også å kjøpe norsk svolelkis og kobberkis. Dette trengte de nemlig til ammunisjonsfabrikkene sine. Til gjengjeld var Norge helt avhengige av raffinert kobber , men markedet for dette var under kontroll av Storbritannia . Norge måtte derfor gå med på en kobberavtalen, den såkalte “rio tinto “ avtalen i oktober 1916. Norge innførte eksportforbud for kobberkis og svovelkis. For å dekke det behovet Norge hadde for kobber måtte man selge norsk kobberkis gjennom det britisk-spanske selskapet “rio-tinto”. Avtalen var i strid med tidligere avtaler Norge hadde inngått med Tyskland og dette skapte en rekke diplomatiske problemer.

Storbritannia innførte et forbud av eksport av kull til Norge i januar 1917, dette førte til vanskeligheter i Norge grunnet deres avhengighet av varen. Det så ut som forholdet til Tyskland skulle forholde seg, men Norge lyktes i å inngå en handelsavtale med Tyskland januar 1917. Norge ga samtidig etter for Storbritannias krav, og dermed ble kullforbudet opphevet 17 februar 1917.

Konklusjon:

Jeg trodde kanskje at det var mulig for ett land å holde seg helt nøytrale i en krig, dersom de virkelig gikk inn for det. Dette gjorde jo egentlig Norge, sammen med de andre skandinaviske landene danmark og sverige. Men etter hvert som krigen utløp seg fant Norge ut at dette ikke var så lett allikevel, fordi Norge trengte trengte kull og kobber mens britene og tyskerne trengte fisk, det nøytrale Norge ble etter hvert drevet inn i handel med stormaktene. Dette har nok også vært problemet for andre nøytrale land, fordi man er ekstremt avhengig av varer fra andre land som man ikke har direkte til gang til selv.

Jeg konkluderer derfor med at det er så godt som umulig for ett land å holde seg helt nøytrale under en krig, pga. av etterspørsel og trangen til varer fra andre land.